|
 |
|  | REFERAT fra temamøtet 27. oktober 2016 "OSLO - ei kulturhistorisk vandring.."
«Oslo—ei kulturhistorisk vandring i en hovedstad i endring» - med Arne Knutsen som guide 27. oktober.
Jeg har bodd noen år i Oslo, og lurte nok litt på om en slik «vandring» også kunne være av interesse for oss her i Ålesund. Men foredragsholderen fanget raskt interessen, og det er ikke enkelt å referere et foredrag med så mye innhold og detaljer. Vi startet helt tilbake i den gamle lille byen ved Lo-elvas munning, et bysamfunn med den store St Halvardskatedralen, oppkalt etter St Halvard, byens skytshelgen, som blikkfang. Harald Hardråde, Olav den Helliges halvbror, som regnes som byens grunnlegger i 1050, også med historie som betrodd leder hos keiseren i Konstantinopel, sitter fortsatt på sin hest på rådhusveggen, i Anne Grimdalens utforming. Kong Håkon V gjorde byen til landets hovedstad i 1314. I 1623 brant gamlebyen. Året etter kom kong Christian IV med pekefingeren og bestemte at «her skal byen ligge», slik det er vist i statuen på Stortorget, og den mer moderne hånd-skulpturen utenfor det gamle rådhuset. Og samtidig skiftet byen navn til Christiania. Etter å ha gått gjennom noe av den eldre historien, ble vi tatt med til Eidsvoll i 1814, hvor forsamlingen gav oss vår grunnlov. Det ble en start på landets utvikling mot en selvstendig uavhengig nasjonalstat. På det berømte maleriet fra Eidsvoll står presten Nicolai Wergeland bak i kroken. Hans bidrag var å få med «Jødeparagrafen» i Grunnloven, en paragraf sønnen Henrik senere kjempet for å få fjernet. Flere ganger gjorde foredragsholderen kontrafaktiske tankesprang: Hvordan hadde utviklingen kunnet bli dersom det eller det ikke hadde hendt? Hvordan hadde resultatet blitt dersom ikke Falsen og Christie hadde vært representanter på Eidsvoll? Hva hvis ikke prins Christian August hadde falt død av hesten, eller hvis ikke kong Gustav III var blitt drept i operaen? Hva hvis Napoleon hadde vunnet krigen? Og hva med stakkars grev Wedel Jarlsberg, som var for union med Sverige, men siden ble finansminister i det nye Norge og fikk ansvaret for å få etablert et eget norsk pengevesen, og måtte skrive ut den berømte «Sølvskatten». Dagens formuesskatt er bagatell i sammenligning. En sentral del av foredraget var redegjørelsen for alle de institusjoner og bygninger som ble nødvendig i et selvstendig Norge. Selv om slottet ble et noe mindre byggverk enn de første planene, så står det der som et monumentalbygg. I løpet av 1800 tallet ble det bygget en rekke monumentale bygg i Oslo, flere av dem arkitektoniske mesterverk, bygg som vi alle kjenner. En kan nevne Stortingsbygningen, Nasjonalteatret, Universitetet, Slottet, Norges Bank, Øst- og Vestbanebygningene og flere andre som vi fikk presentert på lerretet. Årene har gått, og at flere av bygningene brukes til andre formål er vel også en del av utviklingen. Han kom også inn på Kristianiakrakket i 1899, et sammenbrudd av bankvesenet som førte til stor arbeidsledighet i flere år, men heldigvis fikk mange håndverkere arbeid her i Ålesund etter brannen i 1
| |
|
|
|
|
|
|
|
| KOMMENDE MEDLEMSMØTER |
| På grunn av "Corona" har alle møter blitt avlyst inntil videre. Beskjed gis så snart situasjonen endrer seg. |
|
|
|
|
