Forside | Om oss | Kontakt oss
ÅLESUND
FORSIDE
KONTAKT
BLI MEDLEM
MEDLEMSBLADET
TEMAMØTER og ÅRSMØTER
TEMAMØTER
ÅRSMØTER og ÅRSBERETNINGER
MEDLEMSTURER
STUDIEGRUPPENE + MØTEPLAN
VELFERDSTEKNOLOGI
SENIORBOLIGKLUBB ÅLESUND
OM OSS
Søk i puiaa.no:
Skriv ut siden
Sidekart
FEBRUAR 2019: (SE OGSÅ SE UNDER "ÅRSMØTE 2019")
test
Referat fra temamøtet i tilknytning til årsmøtet februar 2019.
Reidun Håvik - en reise gjennom Georgia og Armenia
Georgia Armenia.pdf (233 kb)

Referat fra temamøtet 28. mars 2019 "Leve hele livet"
test
Leve hele livet_Referat 28.3.2019.pdf (266 kb)

Referat fra temamøtet 31. januar 2019 "Mørkets musikalske opplevelser"
test
Mørkets musikalske opplevelser.pdf (163 kb)

Referat fra temamøtet 22. mars 2018 "mirakelår" i Norges historie, fra Napoleonskrigene til Norges Storting.
test
Referat fra temamøtet 22. mars 2018
Med utgangspunkt i maleriet "Eidsvoll 1814", tok Arne Knutsen forsamlingen med på en vandring gjennom det han kalte "mirakelår" i Norges historie, fra Napoleonskrigene til Norges Storting.
Konsekvensene etter Eidsvoll ble satt inn i en historisk sammenheng etter krigene i Europa. Vi fikk høre om svenske og danske konger og prinser og deres ofte ublide skjebner, og deres plikt, eller håp om å regjere Norge.

Tilslutt ble det en fransk general som ble konge i Sverige-Norge, til vi fikk vår egen og ble et selvstendig kongedømme.
Karl Johan er nok likevel den svensk - norske kongen som alle har hørt om, der han troner høyt til hest foran det norske slottet, vendt mot Karl Johans gate.
Det må sies igjen, Arne Knutsen er en meget dyktig forteller, med stor evne til å formidle levende og ikke minst, engasjerende!
En stor takk til Arne!

Referat fra temamøtet april 2018 "Fra avfall til energi"
test
Fra avfall til energi, erfaringer og utvikling
Miljø, ressursbruk og kostnader
v/ Knut Arve Tafjord
Tafjord Kraftvarme AS
Referat fra temamøtet 26.4.2018

Knut Arve Tafjord tok oss igjennom historien til Tafjord Kraftvarma AS, og fylte ut med en mengde både interessante og morsomme detaljer.

Historien
I 1987 ble forbrenningsanlegget satt i drift med en ovn som produserte 13 MW energi for bruk til fjernvarme.
I september 2009 ble ovn 2 satt i drift med 26 MW dampproduksjon, som var tilordnet for 4 MW strøm produksjon og 22 MW for bruk til fjernvarme.
I 1987 ble fjernvarme oppstartet i sentrum med 1,2 MW el kjele og året etter en 7 MW kjele med tilført dampenergi fra Tine, Meieriet.
I 1989 ble varmepumpesentralen oppstartet med 2 stk. 3,5 MW sjøvann- baserte varmepumper. Kapasitet ca. 30 GWh / år.
I 2003 ble fjernvarmenett bygget fra energi-gjenvingsanlegget til sentrum, 12 km.
De siste årene har fjernvarme blitt utbygd for ca. 1mill. Kr. / mnd.

Litt om forbrenning og ikke minst rensing ble også i korte trekk forklart for der fremmøtte:
Rensing – en prossess i 3 trinn
Forbrenningsprosessen
Ammoniakk tilsatt à reduserer nitrøse gasser
2NH3 + 2NO2 2H2O + N2 + O2
Posefilter
Støv filtreres
Aktivt kull fanger dioksiner ( 1 g = 1000 m3 overflate)
Vasking av røykgass
Plast gir HCL tilsatt NaOH NaCl koksalt + H2O
Gips gir SO2 tilsatt NaOH Na2S02 glaubersalt + H2O
TMT feller metall (Hg, Pb, Cd, Cr, As, Ni), pH 8,5 filter.

Nye bruksområder for energi fra Gjenvinningsanlegget
Informasjon om mulige nye bruksområder for energien som lages i gjenvinningsanlegget ble også berørt, med følgende eksempler:
- Snøsmelting av veier, busslommer, rundkjøringer, sykkelstier m.m.
- Badeanlegg med sjøvann uten klor, gjerne utendørs som grønn lagune.
- Utskifting av vannet hver dag eller etter behov.
- Prosessanlegg, hvor en tilpasser temperatur og trykk etter behov.
- Gjenvinningsanlegget har flere muligheter til å ta ut energi i egen prosess, der det passer best for optimal tilførsel til aktuelt forbruk.
- Den grønne holdningen i samfunnsutviklingen, ønsker bruk av alternativ fornybar energi, som forbrenningsenergien er, også når den ikke er best på kostnad.
- Spillvarme fra andre kilder enn Gjenvinningsanlegg, har større utfordring med å tilpasse seg brukerne sitt behov.
- TKV sin kompetanse er et godt utgangspunkt, for samarbeid med andre aktuelle prosessanlegg.
Av andre saker som ble presentert var f.eks. Avfall tilgang, miljø og kostnader.
Presentasjonen var så fylt med interessant informasjon og detaljer at det ikke er plass til å gjengi alt i et lite referat. Vi anbefaler alle å møte opp på våre medlemsmøter, normalt satt til siste torsdag i måneden. Det er vel anvendt tid!


ÅSU - Julemøtet 6. desember 2018
test
ÅSU - Julemøtet 6. desember 2018
----------------------------------------------------------------
Da Ålesund Senioruniversitets leder Helene Birkeland ønsket vel møtt til julemøtet den 6. desember, var det så godt som fullt i kafeen på Spjelkavik omsorgsenter, med i alt 79 personer tilstede..

"Nå tennes tusen julelys" var innledningen på kveldens program, som Malvin Dalhus sto for.
Han tok oss med på en rundtur i Ålesund for noen tiår siden, med "ekte slides i den gammeldagse fremviseren", som han sa sjøl. - Bildene viste juleplakater og vakkert pyntete vinduer. Utstilling av alskens godbiter i slakterbutikken. Gater opplyst av store stjerner og lenker av lys. Alt lunt kommentert. - Det var mange som mintes turer til sentrum for å se på juleutstillingene i butikkene, der var også nisser, blomster, lys og elektriske tog. Malvin Dalhus er et oppkomme av historier fra ei tid som var, og forsamlingen var absolutt med på rundturen!
Tradisjonell rømmegrøt, spekemat og småkaker til kaffen ble servert mens praten gikk livlig rundt bordene.
Allsang avsluttet julemøtet, da "Det lyser i stille grender" ble sunget før Helene ønsket God jul og vel hjem.


Referat fra temamøtet 31.mai 2018 En ny by skapes
test
Referat fra temamøtet 31.mai 2018
En ny by skapes v/ordfører i Skodje kommune, Dag Olav Tennfjord

Siviløkonom Dag Olav Tennfjord arbeidet i Tafjord Kraft i Ålesund i 25 år, men kommunereformplanene vekket hans politisk interesse. Etter å ha deltatt i bare ett kommunestyremøte førte det til at han ble valgt som ordfører i Skodje kommune.
Vedtaket i Stortinget i juni 2017 førte først til mye rabalder, men så samlet man seg om å finne gode løsninger. Kystkommunene har vært mer aktiv enn andre landsdeler, og de sentrale kommunene har vært mer positiv til sammenslåing enn de perifere.
Prosjektet med å binde sammen både Sandøy, Ørskog, Haram og Skodje med Ålesund er omtalt som det mest omfattende i hele landet. Giske og Sykkylven har frist til 1.sept.2018 med å koble seg på, mens Sula har valgt å forbli egen kommune fortsatt.
Undersøkelsene som ble gjennomført til å begynne med viste veldig varierende oppslutning blant innbyggerne, og det ble nesten stopp i arbeidet. Men da Skodje kommune sa ja, da løsnet det. «En solid dose med respekt for andre», sa Tennfjord, «må være mottoet». Og Ålesund valgte å stille med like mange representanter som alle de andre i utvalget som ville arbeide med 10 hovedområder for å realisere den nye kommunen. Disse er omtalt i medlemsbladet vårt fra april 2018, side 8.

Det ble signert en intensjonsavtale, og denne er oppdatert sist i juni 2018. I kapitel 6 er det beskrevet en lang rekke mål som man ønsker å oppnå, og Tennfjord omtalte entusiastisk mange av disse.

Heftet I Støypeskjeia presenterer nøkkeltall for alle kommunene på en oversiktlig måte (nynorsk er valgt som førstespråk). Det arbeides med et skyggebudsjett for 2019, og med et ferdig budsjett for 2020.

Arbeidet deles inn i faser, og i delprosjekt 2 arbeides det nå med politisk organisering, lokaldemokrati og innbyggermedvirkning.

Det kom en lang rekke spørsmål fra salen, og Tennfjord svarte utfyllende. Flere av senioruniversitetets medlemmer er i Eldrerådet, og deltar nå i høringsprosessen.
Han redegjorde også kort om Høyres eldrepolitikk, og det kommer man helt sikkert til å få høre mer om når valgkampen begynner forut for kommunevalget i september 2019. Spennende blir det, iallfall.
(Sjur, ref.)


test
Referat fra OMVISNING PÅ NORSK MARITIME KOMPETANSESENTER (NMK)
Fredag 31. august klokken 12.00 var godt og vel 50 av våre medlemmer møtt opp til et temamøte litt utenom det vanlige. Ikke bare var dato og tidspunkt endret, men også sted. Vi var nemlig så heldige at vi hadde fått tilbud om en omvisning på Havromsinstituttet, som vi finner i bygningene til Norsk Maritime Kompetansesenter (NMK).

For å si det med en gang: vi hadde en stor og flott opplevelse på NMK under en grundig, meget lærerik og til tider absolutt morsom omvisning, ledet av veldig dyktige folk tilknyttet Havromsinstituttet. Det var veldig interessant å bli kjent med avdelingens undervisningsopplegg, bli kjent med lokalene og få se og teste ut simulatorene. Tenk å få lov til å være «kaptein» for en stund, stå på broa og kunne styre sitt eget skip! Det hele var så «livnært» at en godt kunne bli en smule sjøsyk..
Vi fikk underveis i omvisningen en mengde informasjon om Havromsinstituttet sitt daglige virke, vi fikk studere plansjer og illustrasjoner og fikk «prøve ut» klasse-rommene til studentene. Litt forskjell til da vi selv satt på pultene våre .. Vi ble gitt informasjon om studieopplegget og det var gitt oss god tid til spørsmål.

Alt i alt—en fantastisk dag, og vi takker for at det lot seg gjøre å få denne omvisningen!

NMK utgjør i dag ca 39.000 kvadratmeter arealer, som huser flere av de aller viktigste aktørene i den norske maritime klynga. Blant annet har Rolls Royce sitt Technology and Training Center her og Inmarsat sitt hovedkontor for Nord-Europa ligger også hos NMK. NMK er rangert som nr. 6 i Lloyds prestisjetunge liste over verdens viktigste teknologiledere.

Temamøte 25. oktober 2018 - Ålesund Senioruniversitet. "Fiskarkona og døtrene hennar"
test
Temamøte 25. oktober 2018 - Ålesund Senioruniversitet.

De 40 frammøtte fikk møte ei opplagt og engasjert Guri Aasen, lærer og kulturmenneske, som i mange år drev "Kulturoasen i havgapet" i Fosnavåg, og som har gjort fortellervirksomheten til en leveveg.
- Fortelleren har bare seg selv, stemmen sin og sitt indre bilde, og det viktigste av alt: historiene, som får fortellerens personlige særpreg. Og det var det vi fikk oppleve denne temakvelden.

"Fiskarkona og døtrene hennar" 1860-1960, er navnet på kåseriet, og på boka hun har gitt ut.
Utgangspunktet er minnefortellinger som er samlet på søre Sunnmøre, i møter med kvinner som har fortalt om egne liv, og andre kilder.
Det er fiskerbonden, kokka på båtlaget, klippfisk-kjerringa, sardinarbeideren og andre: -

Og gjennom fortelleren er de der, foran oss:
- Hun som ble alene med barnet fordi kjæresten dro til Amerika. Men som likevel etter ei tid med hard jobbing bygde sitt eget hus.
- Eller 16-åringen som måtte ut for å tjene, som budeie om sommeren og rorbukokke om vinteren, heldigvis med far og storebror i båtlaget.
- Og den unge kvinna som uredd redder tre unge kvinner fra den visse drukningsdød.
- Tilslutt møtet med ungjenta som er lei av sardinfabrikken på søre Sunnmøre og drar til Oslo, der hun får jobb på Gildevangen. Så blir ho like godt med sjømann-kjæresten ut i verden, når hun mønstrer på skipet som tar dem nært og fjernt i et par år. Pioner på sin måte..
Fantastiske private bilder er flotte tillegg til fortellingene.

I Fosnavåg står Tore Bjørn Skjølsvik sitt vakre monumentet av kvinna med barna som urolig ser ut mot havet, mens de venter på husbond og far som er på fiske. Dette ga inspirasjon til det viktige arbeidet om å bringe kvinnenes liv og arbeid fram i lyset, som Guri Aasen så mesterlig har gjort, og er dyktig formidler av.

Tusen takk for en opplevelsesrik kveld!


Referat fra Alzheimerdagen, 27. september 2018.
test
Referat fra Alzheimerdagen, 27. september 2018.

Ålesund og omegn demensforening arrangerte Alzheimerdagen 2018 torsdag 27.09. Arrangementet er en del av Seniorfestivalen i Ålesund. På programmet sto visning av filmen:»Husker du meg?». Regissør av filmen – Ragnhild Nøst Bergem var til stede. Hun fortalte litt om filmen før den ble vist. Filmen er var meget talende og den berørte de frammøtte. Det kom også tydelig til uttrykk i spørsmålene som ble stilt etter at filmen ble vist.

Etter filmframvisningen fortalt regissøren litt om hver enkelt av de 3 hovedpersonene i filmen og hvilken demensdiagnose de hadde. Vi var også så heldige at vi hadde fått tidligere geriater i Ålesund – Odd Roe Skogen til å lede spørsmålsrunden etter filmen. Han kom også med mange fine innspill til filmen noe som var med på å utdype innholdet i filmen på en fin måte. Publikum var kom med mange gode spørsmål.

Det var ca 100 frammøtte.


Refr. Inger Storheim.


Referat fra TEMAMØTET i PU, torsdag 23. november 2017.
test
Nesten 50 personer hadde trosset det voldsomme høst/vinterværet denne kvelden, og møtt fram for å få vite litt mer om den legendariske skikkelsen Napoleon. Han som kronet seg selv til keiser i Frankrike. Som lege hadde kveldens foredragsholder valgt å se på Napoleon fra et medisinsk synspunkt, og det ble svært interessant. Jan Emil Standal: MEDISINSK SKRÅBLIKK PÅ NAPOLEON BONAPARTE Standal slo med det samme fast at Napoleon Bonaparte slett ikke er glemt. Over 80 000 bøker er skrevet om han, og fortsatt kommer artikler om han hver uke. Han ble født 15. august 1769 på Korsika, og endte sine dager den 5. mai 1821 på St. Helena, langt ute i Atlanterhavet, i fangenskap hos engelskmennene. Standal viste til at helse-katastrofer og sykdom kan påvirke historiens gang. Et par eksempler er spanjolene, som var erobrere og ble sett på som overmennesker, f.eks. i Mexico i 1518. Men de hadde med seg meslinger og koppe-smitte, og det førte til at millioner av mennesker døde. I 1875 kom et engelsk krigsskip til Fiji. Mannskapet var smittet av meslinger. Og 1/5 del av lokalbefolkningen døde av sykdommen. Også Napoleon hadde ekstra følge, Standal kaller det General Tyfus. - Særlig var denne "generalen" stor under Russlands-felttoget i 1812. Medvirket både til krigslykke, og til det motsatte. Tyfus spres av lus, dårlig hygiene, skitne klær etc. Forholdene lå godt til rette i de store troppene som var samlet bak Napoleon De startet med 360.000 infanterister, 80. 000 kavalerister, 100.000 reservemannskaper, og de fraktet med seg 1100 kanoner. I løpet av den første måneden døde 80.000 soldater av tyfus. Napoleon kom til Moskva med en sterkt redusert styrke. Men russerne ga ikke opp, brukte den brente jords taktikk, - og Napoleon forsto han måtte trekke seg tilbake. Men han ventet for lenge. Den strenge russiske vinteren kom, og soldatene døde av kulde, utmattelse, sykdom, sult og stadige bakholdsangrep. Da Napoleon kom tilbake i Paris sommeren 1813 var bare 1/3 av styrken hans i live. I 1799 sto han bak statskuppet som endte revolusjonen. Han steg i gradene, og ble i 1802 første-konsul på livstid. Men det var ikke nok. Så i 1804 kronet han seg selv til keiser med laurbærkrans i sølv, mens Josephine fikk krone. I perioden 1800 - 1807 ledet Napoleon en rekke vellykkede felttog mot nabostatene, og han var den fryktede lederen av den sterkeste staten på kontinentet, mens Storbritannia var den ledende makten til sjøs. I 1799 sto han bak statskuppet som endte revolusjonen. Han steg i gradene, og ble i 1802 første-konsul på livstid. Men det var ikke nok. Så i 1804 kronet han seg selv til keiser med laurbærkrans i sølv, mens Josephine fikk krone. I perioden 1800 - 1807 ledet Napoleon en rekke vellykkede felttog mot nabostatene, og han var den fryktede lederen av den sterkeste staten på kontinentet, mens Storbritannia var den ledende makten til sjøs. Historien viser nå at hans helse ikke var den beste. Han spiste ukritisk og slukte maten, sov lite, men var i førstningen i god

Referat fra foredraget om Tueneset Kystfortforening, 29. nov. 2018
test
Referat fra foredraget om Tueneset Kystfortforening, 29.nov. 2018

Det er bare å ta av seg hatten i respekt for hva frivillige har fått til med å gjenskape kystlandskapet på Tueneset, her representert ved leder Børre Thorsen (bildet). De har gjort området tilgjengelig for alle gjennom stier og vandringer, og de har gravd frem opprinnelige bygninger og installasjoner fra krigsårene (fikk meg til å tenke på utgravningene av Machu Picchu i Peru, men i litt mindre målestokk). Han presenterte først og fremst et blomstrende kystlandskap, og deretter hva som er målbevisst restaurert av det gamle fortet.

Dette er gjort i godt samarbeid med Ålesund kommune, Fylkeskonservatoren, Forsvarsmuseet og Aalesund Museum. Tueneset Kystfort er det første og eneste krigshistoriske militærområde på Sunnmøre.

Vi oppfordrer deg til å dra dit, gjentatte ganger, for å nyte området. Det er mye brukt av barnehager, skoler, bedrifter og familietilstelninger allerede. Etterhvert blir det faste omvisninger.
Til venstre er vist avtegnet hele området som tyskerne la beslag på, og den minste ellipsen viser området som nå fremstår som et flott område med mange bruksmuligheter. Til høyre er vist hvordan villnisset skjulte det som kom frem etter nitid arbeid med å få frem det opprinnelige (høyre del).

Kystfortet ble anlagt straks tyskerne kom til området. Slike fort ble bygget etter en fast mal, og tilpasset det aktuelle stedet, 2.000 personer deltok i byggetiden på bare 3 måneder. Etter dette ble det hele som en liten bydel, med servicefunksjoner.
Fortet var aktivt, og det er hengt opp protokoller som forteller om dette. Grunnen er mye at Ålesund var et viktig stoppested forsyningsmessig for de tyske konvoiene. De allierte angrep skip på havna i Ålesund, som andre har fortalt mye om, og da er det interessant at foreningen nå har fått to luftvernkanoner fra Forsvarsmuseet. Disse er under restaurering og blir montert når de er klare.

Midler fra tippeselskapet Extra har bidratt til en rekke prosjekter. Tuehuken Torg ble bygget i 2013, og deretter flere av stedene. I 2019 blir et nytt område som kalles Sjø ferdigstilt, og i 2020 om Shetlandsgjengen. Det er i flere av bygningene restaurert så godt som mulig i tidsånden, med gjenstander fra tiden. Thorsen mente at det er mange gjenstander i private hjem, og han ville gjerne låne disse om det er mulig.

Det kom rikelig med spørsmål fra salen, og alle var imponert over hva som er skapt på Tueneset. Mye mer vil komme på Tueneset, og vi støtter arbeidet helhjertet.

Sjur, referent


Referat fra temamøtet 25. januar 2018 DES Norge og Seniorboligene på Skedsmokorset
test
Olav Flåt (bildet til venstre) fortalte til 55 nøye lyttende medlemmer om hvordan de i godt samarbeid med Skedsmo kommune nylig har bygget prosjektet Huseby på Skedsmokorset. DES Skedsmo har 1.200 medlemmer, og hittil er det bygget 170 leiligheter beregnet for eldre. Interessen for å bygge videre er stor blant medlemmene der.
Kveldens møte hadde sin bakgrunn i et initiativ som vår PU-leder Trygve Ratvik, Sjur Brande og en venn av ham, tok i 2001. De møtte eiendomsmegler, bank og en entreprenør, og ble over bordet enige om å bygge to blokker med til sammen 20 leiligheter.
I PU’s studiegrupper vokste det frem tanker om at dette burde gjøres i større skala. Og ut av diskusjonen i Samfunnsgruppen ble Seniorboligklubb Ålesund dannet. Det ble holdt god kontakt med De Eldres Boligspareklubb (DES), og deres tanker ble forent med våre egne her i Ålesund. Seniorboligklubben Ålesund ble medlem av DES Norge høsten 2017.
Olav Flåt er rådgiver i DES Norge. Han er ingeniørutdannet, og har hatt lederansvar i næringslivet. Han var leder for DES-klubben Skedsmo, og var med å starte samarbeidsorganisasjonen DES Norge for 17 år siden, hvor han har vært styremedlem i mange år. Som byggekomiteleder for det nylig ferdige prosjektet Huseby på Skedsmokorset har han praktisk erfaring.
DES-Norge er en ikke-kommersiell paraplyorganisasjon som har som mål å skape et forum for alle boligspareklubber for eldre i Norge. Det er et tilbud styrt av og for medlemmene (http://www.desnorge.no).
DES har god støtte fra ordfører og rådmann i Skedsmo kommune (50.000 innb.). I en innstilling til kommunestyret skriver rådmannen:
Rådmannen finner det positivt at det tas initiativ til å bygge boliger for eldre i privat regi. Bygging av ordinære omsorgsboliger, eller seniorboliger som skissert i DES-klubben, er et supplement av mer forebyggende karakter, som vil være et bidrag til at eldre kan bli boende lenger i eget hjem før de får behov for mer bemanningstunge tjenester. Kommunen har positive erfaringer med samarbeid med DES-klubben fra tidligere.
Presentasjonen var engasjerende og det kom en rekke gode spørsmål om hva vi i Ålesund kunne gjøre. Åshild måtte tilslutt stoppe spørsmålene fordi vi gikk over tiden, og en rekke deltagere meldte sin interesse for å delta videre i arbeidet med å realisere seniorboliger på linje med de mange i 24 byer i Norge.
(Se mer om DES i vårt medlemsblad nr.61, jan.2018)

Fra juleavslutningen, 7. desember 2017
test
Mellom 70 og 80 medlemmer møtte frem til juleavslutningen i kafféen på Spjelkavik omsorgssenter. Vår vane tro ble det også i år servert nydelig rømmegrøt, med spekemat som smakfullt ekstra. Aud Farstad stilte opp som kåsør denne ettermiddagen, og hun fortalte om journalisten Amanda Cecilie Olsen (1887-1967), som Aud også har skrevet bok om. Amanda Cecilia Olsen var opphavelig fra Nordnes i Bergen. Hun var en av de første kvinnelige journalistene i Norge. I 1919 var hun første kvinnelige journalist i Sunnmørsposten. I femti år jobba hun som journalist i Sunnmørsposten, og reiste på kryss og tvers i landsdelen for å lage reportasjer. Hun har bak seg et journalistisk livsverk som savner sidestykke, og som er enestående også i landssammenheng. Hennes skildringer fra møter med vanlige folks uvanlige liv er fantastisk lesestoff. De eldre blant oss husker sikkert hennes faste «Spinnesiden», fylt med bl.a. stoff fra møter med vanlige og uvanlige mennesker i by og bygder på Sunnmøre. Særlig intervjuet hun kvinner, og brakte slik kvinnene på Sunnmøre fram i lyset. Hun skrev hyppig fra møter i sanitets- og misjonsforeninger. Men hun dro også på lengre reportasjeturer, til Finnmark, London og Roma. Hun intervjuet alt fra Roald Amundsen, da han kom tilbake fra Nordpolen, til «ei vanlig sunnmørskvinne» som gikk til Stockholm til fots, fikk audiens hos kongen og ba om hjelp. «Det er mange store sjeler i enkle stuer», har Amanda skrevet en plass, siterer Farstad. Amanda var ikke gift, men var gift med jobben, ble vi fortalt av Aud, som tror Amanda må ha vært Sunnmørspostens mest produktive journalist. Ifølge kilder skal Amanda en gang ha vært forlovet med en teolog, men brutt forlovelsen, fordi hun ikke kunne se seg selv som prestekone. Amanda pensjonerte seg i 1957, men fortsatte å skrive (noen husker nok signaturen «ACO») til like før hun døde i 1967, 80 år gammel.

Referat fra medlemsmøte 26. oktober 2017 "Herr og fru Luther"
test
Referat fra medlemsmøte 26. oktober 2017
Tittel: Herr og fru Luther
Kåsør: Ruth-Wenche Hebnes Vinje
Foran en tilhørerskare på drøye 50 personer tok RuthWenche Hebnes Vinje tak i Luther-historien fra en litt annen vinkel enn vanlig - hun tok utgangspunkt i Katharina Luther, Martin Luthers ektefelle.
Men først litt historie. Martin Luther ble født i Eisenach 1483, i en da fattig familie. Den unge Martin hjalp til med å skaffe penger til familien, bl.a. ved sang. Far til Martin, Hans arbeidet i sølv- og kobbergruvene, slo seg opp og gjorde etter hvert karriere. Mor Margareta Luther kom opprinnelig fra en godt ansett (lav-adel) familie fra Eisenach.
Etter skoletiden begynte Martin ved universitetet for å studere juss, og levde som studenter flest. Men under et tordenvær, der Martin nær ble truffet av lynet, endret hans livssyn seg. I sin redsel lovet han jomfru Maria å gå i kloster, dersom han overlevde uværet. Og slik ble det, kort tid etter ble Martin Luther munk. Hans liv besto nå av å lære, be og gjøre botsøvelser.
Luther blir prest og flytter til Wittenberg for å studere teologi. Han oppnår ry for å være en «bibelekspert». Men en ting har han problemer med, og det er kirkens (den katolske) syn på synd. Martin taler kirken (og paven) rett imot når det gjelder kirkens avlatshandel. Dette blir da til mye mer enn bare kritikk, det fører til reformasjonen!
Katarina Luther, født von Bora, kom fra lav-adelen og gikk i kloster. Martin forkynte i klosterkirka, og traff slik Katarina. Katarina, sammen med et mindre antall nonner «flyktet» fra klosteret, hjulpet av Martin. Martin var 40 år gammel da han fridde til Katarina. De ble gift og sammen fikk de 6 barn i løpet av 8 år. Katarina var flink med økonomien og holdt også styr på husholdningen. Martin tok aldri rollen som «husets herre», den rollen fikk Katarina. En kan vel si at Katarina hadde en viktig rolle også i det vi i dag kaller kvinnefrigjøring. Ekteskapet deres var i utgangspunktet ikke et kjærlighetsekteskap, kjærligheten vokste frem mellom de to etter hvert. De nygifte bodde i klosteret. Katarina var en driftig dame, hun engasjerte seg i hagearbeid, laget egen fiskedam og holdt forskjellige dyr. Dette, sammen med utleie av tidligere munkeceller til studenter, ga familien inntekter, mens Martin tjente til livets opphold som professor ved universitetet i Wittenberg.
Martin var plaget med sykdom i så godt som hele livet, fysisk så vel som psykisk. Katarina drev som sagt hele familien, investerte i eiendom og familien Luther ble etter hvert en av de rike familiene i Wittenberg. Som gave til klosteret ga de en port, som står den dag i dag. Dessverre mistet de to av jentene sine, den ene ble kun 9 måneder gammel, den andre 13 år. De ønsket en akademisk karriere for sine barn, og holdt seg med egen huslærer.
Katarina tok også aktiv del i reformasjonsarbeidet. Faktisk spilte et helt nettverk av kvinner en avgjørende rolle i reformasjonen.
Martin Luther døde den 18. februar 1546 und

KOMMENDE MEDLEMSMØTER
28. FEBRUAR 1) ÅRSMØTE 2) Reiseskildring fra Georgia og Armenia v/ Reidun Haavik

28. MARS "Leve hele livet" i "Nye Ålesund" v/ Brit Krøvel

25. APRIL Revolusjonsåret 1917 v/ Per Egil Hegge

23. MAI «Språket vårt» v/ Gunnstein Akselberg

MAI Tur til Myklebustskipet (detaljert info i april-bladet)
Se
«MØRKETS MUSIKALSKE OPPLEVELSER» TEMAMØTE TORSDAG 31. JANUAR 2019
«MØRKETS MUSIKALSKE OPPLEVELSER» TEMAMØTE TORSDAG 31. JANUAR 2019 Filmmusikk er et område som engasjerer professor Magnar Breivik og hans studenter ved NTNU . Breivik er musikkviter, og han har arbeidet mye med musikkens samspill med andre kunstarter. Hver vår underviser han i emnet Filmmusikk, som er åpent for samtlige studenter ved NTNU. På temamøtet 31. januar 2019 vil prof. Magnar Breivik forelese om film og musikk, under tittelen «Mørkets musikalske opplevelser. I forelesningen vi han vil ta for seg grunnleggende prinsipper for hvordan musikk benyttes i film, hvilke funksjoner musikken har og hvordan musikk kan ha avgjørende betydning for forståelsen av filmens fortelling eller budskap. Han vil knytte inn flere filmeksempler, så seniorstudentene får denne gangen rike muligheter til både å høre med egne ører og se med egne øyne.
VI MINNER OM ÅRSMØTET TORSDAG 28. FEBRUAR 2019
VI MINNER OM ÅRSMØTET TORSDAG 28. FEBRUAR 2019
STED: NTNU, "NAFTADJUPET"
TID: 18.00

ETTER MØTET FÅR VI EN REISESKILDRING (v/ Reidun Haavik)
FRA GEORGIA og ARMENIA

VI AVSLUTTER MED SOSIALT SAMVÆR OVER EN KOPP KAFFE -
OG SVELE!

V E L K O M M E N.
Innholdet på websidene er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven)
digikom web - en smart løsning fra digikom as